“Three Little Birds” er en sang av Bob Marley and the Wailers. Den er det fjerde sporet på side to av deres album Exodus fra 1977 og ble utgitt som singel i 1980. Sangen nådde topp 20 i Storbritannia, med en toppnotering som nummer 17. Den er en av Marleys mest populære sanger og har blitt covret av mange andre artister. Sangen blir ofte feilaktig kalt “Don’t Worry About a Thing” eller “Every Little Thing is Gonna Be Alright” på grunn av de fremtredende og gjentatte frasene i refrenget.
“Three Little Birds” har oppnådd trippel platina-status i Storbritannia, med over 1,8 millioner solgte enheter. Inspirert av fugler ved vinduet hans, formidler sangen et oppmuntrende budskap og har en global appell. Marleys datter, Cedella Marley, har uttalt seg om sangens varige innflytelse og dens bruk i ulike filmer, noe som har sementert dens plass i musikkhistorien.
Inspirasjon
Kilden til Marleys inspirasjon for teksten til “Three Little Birds” er omdiskutert. Noen mener at fuglene er en metafor for hvordan jamaicanere dyrket cannabis. Andre tror teksten delvis er inspirert av fugler som Marley var glad i og som pleide å sitte ved vinduskarmen hans hjemme. Tony Gilbert, en venn av Marley, fortalte at han husket de tre små fuglene – pene kanarifugler som kom til vinduet på Hope Road. På den andre siden hevder de tre kvinnelige sangerne fra reggaebandet I Threes at sangen refererer til dem. Marcia Griffiths fra I Threes sa: “Etter at sangen ble skrevet, refererte Bob alltid til oss som
“The Three Little Birds”.
Sangen er skrevet i tonearten A-dur.
Buffalo Soldatene spiller den i G-dur
Category: music
-
Three Little Birds
-
Høg Standard
“Hög standard” er et ikonisk album av Peps Blodsband, utgitt i 1975 på Sonet Records. Dette albumet markerte Peps Perssons overgang til reggae og introduserte sjangeren for mange svensker for første gang.
Albumomslag og ABBA-referanse
Albumomslaget til “Hög standard” er en kjent pastisj på ABBAs selvtitulerte album fra samme år:
• ABBA-omslaget viser bandet sittende i en luksuslimousin, drikkende champagne
• Peps Blodsband-omslaget viser bandet trengt sammen i baksetet av en veteranbil, drikkende kaffe fra en termos
Denne parodien på ABBAs glamorøse image understreker Peps Perssons fokus på hverdagslige temaer og kritikk av materialisme.
Musikalsk innhold og betydning
Albumet inneholder reggae med svenske tekster, hovedsakelig skrevet av Peps Persson selv. Noen nøkkelpunkter:
• Tittelsporet “Hög standard” ble en av de mest kjente låtene og er kritisk til materialisme og forbrukersamfunnet
• Albumet inkluderer svenske versjoner av Bob Marley-låter som “Stir It Up” (oversatt til “Styr den opp”)
• Det regnes som et av de viktigste albumene i svensk musikkhistorie, rangert som det 14. beste svenske albumet noensinne av Sonic Magazine i 2013
“Hög standard” representerte en betydelig utvikling i Peps Perssons karriere og i svensk musikk generelt, og kombinerte reggaerytmer med skarpe samfunnskritiske tekster på svensk.Peps Blodsband spite på Hortensfestivalen 1976
Spill av låta med Play-knappen nederst
-
I Shot The Sheriff
The song was first released in 1973 on The Wailers‘ album Burnin’. Marley explained his intention as follows: “I want to say ‘I shot the police’ but the government would have made a fuss so I said ‘I shot the sheriff’ instead… but it’s the same idea: justice.”
In 1992, with the controversy surrounding the Ice-T song “Cop Killer“, Marley’s song was often cited by Ice-T’s supporters as evidence of his detractors’ hypocrisy, considering that the older song was never similarly criticised despite having much the same theme.
In 2012, Marley’s former girlfriend Esther Anderson claimed that the lyrics, “Sheriff John Brown always hated me / For what, I don’t know / Every time I plant a seed / He said, ‘Kill it before it grow” are actually about Marley being very opposed to her use of birth control pills; Marley supposedly replaced the word “doctor” with sheriff.
The Wailers – I Shot the Sheriff – Roserock Festival, Horten Norway 2004
Eric Clapton perform “I Shot The Sheriff” live from Chicago at Crossroads 2010.
“I Shot the Sheriff” er en reggae-klassiker skrevet av Bob Marley og utgitt i 1973 på albumet Burnin’ av Bob Marley and the Wailers. Sangen er en protesthymne med temaer om rettferdighet og selvforsvar. Marley forklarte at han opprinnelig ønsket å si “Jeg skjøt politiet,” men endret det til “sheriff” for å unngå politisk motreaksjon, samtidig som han beholdt kjerneideen om å søke rettferdighet.
Tekst og betydning
Sangen forteller historien om en mann anklaget for å ha skutt en sheriff i selvforsvar, mens han nekter ansvar for å ha drept en visesheriff. Teksten gjenspeiler også Marleys bredere kritikk av autoritetsfigurer og samfunnsmessig undertrykkelse. Bemerkelsesverdig nok hevdet Marleys tidligere kjæreste, Esther Anderson, at noen av tekstlinjene metaforisk refererte til Marleys motstand mot hennes bruk av prevensjon.
Kulturell påvirkning
“I Shot the Sheriff” har blitt bredt anerkjent som en av Marleys mest innflytelsesrike sanger. Den fikk ytterligere popularitet da Eric Clapton covret den i 1974, og Claptons versjon nådde førsteplass på U.S. Billboard-listene – en milepæl som bidro til å introdusere reggae for et globalt publikum. Sangen har også blitt referert til i debatter om kunstnerisk frihet og politisk ytring, som under kontroverser rundt sanger som Ice-T’s “Cop Killer”.
Arv
Sporet forblir en betydningsfull del av Bob Marleys arv, hyllet for sin blanding av reggae-rytmer med kraftfull samfunnskritikk. Dens vedvarende relevans understreker Marleys rolle både som musikalsk innovatør og som en stemme for rettferdighet. -
Buffalo Soldier
Buffalo Soldiers – History
Begrepet “Buffalo Soldiers” refererer til de afroamerikanske soldatene som tjenestegjorde i den amerikanske hæren etter borgerkrigen. Kallenavnet ble gitt til dem av amerikanske prærieindianere som kjempet mot det 10. kavaleriregimentet, en del av Buffalo Soldiers. Indianerne kalte de svarte kavalerisoldatene “krøllete hår,” (Curly Hair) fordi håret deres lignet på pelsen til en bøffel, og på grunn av deres intense kampånd. Kallenavnet ble raskt synonymt med alle afroamerikanske regimenter som ble opprettet i 1866.
Buffalo Soldiers deltok i USAs kriger fra 1866 til Koreakrigen og var involvert i de fleste militære kampanjer under de langvarige indianerkrigene. De tjenestegjorde ved ulike poster i sørvest og på de store slettene, hvor de beskyttet og støttet nasjonens ekspansjon vestover ved å bygge veier og annen infrastruktur, vokte postforsendelser og kjempe mot urfolkstammer. Til tross for ekstrem rasediskriminering fra hærens ledelse, fortsatte Buffalo Soldiers å utmerke seg og bli et symbol på stolthet for sitt folk og nasjonen.
I tillegg til deres militære oppgaver, var Buffalo Soldiers også blant de første som tok vare på nasjonalparker i USA. Mellom 1891 og 1913 tjenestegjorde de i nasjonalparker som Yosemite og Sequoia, hvor de bekjempet skogbranner, stoppet ulovlig jakt og bygde veier
Buffalo Soldiers of the 9th Cavalry go through final inspections at the Presidio in San Francisco prior to departing for China. c.1900 U.S. Library of Congress
-
Is This Love
“Is This Love” er en klassisk reggaelåt av Bob Marley and the Wailers, utgitt i 1978 på albumet “Kaya”. Sangen ble en av Marleys mest populære og varige hits, og nådde niendeplass på de britiske hitlistene ved utgivelsen.
Tekst og betydning
Sangens tekst uttrykker en dyp, lidenskapelig kjærlighet og forpliktelse. Noen nøkkellinjer inkluderer:
“Jeg vil elske deg og behandle deg rett Jeg vil elske deg hver dag og hver natt Vi vil være sammen, med et tak rett over hodene våre Vi vil dele ly i min enkle seng”
Disse tekstlinjene gjenspeiler temaer som hengivenhet, delte erfaringer og ønsket om et varig forhold. Sangens gjentakende spørsmål, “Er dette kjærligheten jeg føler?”, understreker intensiteten og usikkerheten ved ny kjærlighet.
Kulturell innvirkning
“Is This Love” har hatt en betydelig innvirkning på populærkulturen:
• Den er med på Marleys bestselgende samlealbum “Legend”
• En musikkvideo ble produsert, med en ung Naomi Campbell i hennes første offentlige opptreden
• Sangen har blitt covret og remikset av ulike artister, inkludert en tropical house-remix fra 2016 av Lvndscape og Bolier som nådde 16. plass i Storbritannia
“Is This Love” forblir en elsket del av Bob Marleys arv, hyllet for sin blanding av romantiske temaer med reggaerytmer og dens vedvarende popularitet på tvers av generasjoner.
