Bakgrunn og Komposisjon
• Sangen ble komponert rundt 1979 og innspilt i Marleys Tuff Gong-studio på Jamaica. I motsetning til hans vanlige reggaestil, fremføres “Redemption Song” som en soloutgave med akustisk gitar, der Marleys stemme og gitar står i fokus.
• En versjon med fullt band finnes også, utgitt som B-side og senere inkludert i spesialutgaver av albumet Uprising.
• Teksten er inspirert av Marcus Garveys tale fra 1937, spesielt linjen: “Emancipate yourselves from mental slavery; none but ourselves can free our minds”.

Temaer og Betydning
• Sangen tar opp arven etter slaveriet og oppfordrer lyttere til å bryte fri fra mental trelldom og omfavne selvfriling.
• Den kombinerer personlig refleksjon med universelle oppfordringer til enhet og håp, med vekt på rastafarianske idealer og åndelig styrke.
• Marleys tekster kritiserer også samfunnsundertrykkelse samtidig som de gir oppmuntring til å stå imot motgang.

Kulturell påvirkning
• “Redemption Song” regnes som en tidløs hymne for sosial rettferdighet og frihet. Den er innlemmet i Protest Music Hall of Fame.
• Artister som Johnny Cash og Joe Strummer har spilt inn coverversjoner, noe som understreker sangens varige arv på tvers av sjangere.
• På Jamaica anses den som en av de mest innflytelsesrike innspillingene i landets musikkhistorie.

Marleys gripende fremføring og dype budskap har gjort “Redemption Song” til en universell oppfordring om frigjøring og selvstyrke, med resonans hos publikum over hele verden

Background and Composition
• The song was composed around 1979 and recorded at Marley’s Tuff Gong studio in Jamaica. Unlike his usual reggae style, “Redemption Song” is performed as a solo acoustic piece, showcasing Marley’s voice and guitar.
• A full band version exists as well, released as a B-side and later included in special editions of Uprising.
• The lyrics draw inspiration from Marcus Garvey’s 1937 speech, specifically the line: “Emancipate yourselves from mental slavery; none but ourselves can free our minds”.

Themes and Meaning
• The song addresses the legacy of slavery, urging listeners to break free from mental bondage and embrace self-liberation.
• It combines personal reflection with universal calls for unity and hope, emphasizing Rastafarian ideals and spiritual strength.
• Marley’s lyrics also critique societal oppression while offering encouragement to persevere against adversity.

Cultural Impact
• “Redemption Song” is considered a timeless anthem for social justice and freedom. It has been inducted into the Protest Music Hall of Fame.
• Artists like Johnny Cash and Joe Strummer have covered it, highlighting its enduring legacy across genres.
• In Jamaica, it is regarded as one of the most influential recordings in the nation’s music history.

Marley’s poignant delivery and profound message have made “Redemption Song” a universal call for liberation and self-empowerment, resonating with audiences worldwide.

«Roots, Rock, Reggae» er en sang av Bob Marley & The Wailers, som finnes på deres album Rastaman Vibration fra 1976. Den skiller seg ut som den eneste Marley-singelen som nådde Billboard Hot 100-listen, med en toppnotering på nummer 51.
Låten kombinerer reggaens rytmiske fundament med elementer av rock og blues, og viser Marleys evne til å appellere til et mangfoldig publikum samtidig som han forblir tro mot sine jamaicanske røtter.

• Feiring av Reggae:
Sangen er en hyllest til selve reggaemusikken, der tradisjonelle rytmer blandes med moderne innflytelser. Marley bruker teksten til å fremheve reggaens globale appell og dens rolle i å spre budskap om enhet og motstandskraft.
• Kulturelle Røtter:
Sterkt påvirket av rastafariske overbevisninger reflekterer Marleys musikk ofte temaer som afrikansk arv, spiritualitet og motstand mot undertrykkelse. «Roots, Rock, Reggae» legemliggjør disse ideene samtidig som den understreker gleden og vitaliteten i musikk som en samlende kraft.

• Amerikanske Musikalske Innflytelser:
Marley ble inspirert av tidlige amerikanske rhythm and blues-artister. Disse innflytelsene bidro til hans tilnærming til å blande sjangre, noe som er tydelig i låtens fusjon av reggae og rock-elementer.

Sangen spilte en betydelig rolle i å introdusere reggae for et bredere publikum i USA. Med sin luftige, men kraftfulle lyd markerte den et viktig øyeblikk i Marleys karriere og befestet hans status som en global ikon for både musikk og sosial endring.

“Sun Is Shining” av Bob Marley & The Wailers er en reggae-klassiker som først dukket opp på albumet Soul Revolution Part II i 1971 og senere ble spilt inn på nytt for albumet Kaya i 1978. Sangen er kjent for sine oppløftende og meditative kvaliteter, og formidler positivitet og håp gjennom sine enkle, men dyptgående tekster.

Sangen hyller naturens skjønnhet, spesielt solskinnet, som Marley antyder har kraften til å inspirere glede og bevegelse. Den gjentakende bildene av solen som står opp hver dag symboliserer motstandskraft og fornyelse, og understreker livets sykliske natur og mulighetene hver ny dag bringer.

Bob Marley bruker regnbuen som metafor for å symbolisere enhet og mangfold, og antyder at han er en del av et bredere spekter av menneskeheten. Denne metaforen fremhever viktigheten av samhold og de positive nye begynnelser hver dag kan gi.

Tekstene uttrykker takknemlighet for solskinnet og dets positive effekter, som reflekterer en verdensomspennende form for aksept og tilfredshet. Dette stemmer overens med Marleys rastafariske tro, som legger vekt på takknemlighet og åndelig bevissthet.

Selv om “Sun Is Shining” opprinnelig var en mindre kjent låt i Marleys levetid, fikk den betydelig popularitet etter nyinnspillingen på Kaya i 1978. En remix av “Bob Marley vs. Funkstar De Luxe” nådde førsteplass på US Hot Dance Music/Club Play-listen i 1999.

“Slave Driver” fra Bob Marley & The Wailers’ 1973 album, Catch A Fire!

“Slave Driver” – The Wailers – Roserock, Horten, Norway

“Burnin’ and Lootin’” er en sang av Bob Marley and the Wailers, fra deres album Burnin’ fra 1973. Sangen tar opp temaer som undertrykkelse, urettferdighet og motstand, og reflekterer de sosio-politiske kampene på Jamaica på den tiden.

Bakgrunn og inspirasjon
Sangen ble inspirert av virkelige hendelser, spesielt en politirazzia mot hjemmet til Joe Higgs, en mentor for Marley og The Wailers. Ifølge Esther Anderson, Marleys kjæreste på den tiden, motiverte denne hendelsen Marley til å dokumentere slike urettferdigheter gjennom musikk. Opprinnelig kalt “Weepin’ and Wailin’”, utviklet sangen seg til “Burnin’ and Lootin’”, som symboliserer de pågående kampene i Jamaicas urbane slumområder.

Temaer og tekst
Teksten gir et levende bilde av fortvilelse og motstand. Linjer som “This morning I woke up in a curfew” og “Dressed in uniforms of brutality” fremhever systemisk undertrykkelse. Refrenget, “Burnin’ and lootin’ tonight,” blir ofte tolket som en oppfordring til handling, men Marley klargjorde at det representerer “brenning av illusjoner” snarere enn fysisk ødeleggelse.

Musikalske elementer
Sangen er skrevet i A-moll og har en sørgmodig melodi kombinert med Aston “Family Man” Barretts melodiske basslinje og Carlton Barretts one-drop trommeslag. Denne kombinasjonen skaper en groove som balanserer mellom dyster refleksjon og utfordrende motstand.

Kulturell betydning
“Burnin’ and Lootin’” forblir relevant som en hymne for protestbevegelser over hele verden. Dens temaer om motstand mot systemisk urettferdighet fortsetter å resonere, noe som gjør den til et av Marleys mest varige verk.

Bob Marley & The Wailers “Burnin’ And Lootin’”
(Live At The Rainbow 4th June 1977)

The Wailers – Burnin’ and Lottin’
Roserock, Horten, Norway 2004

Jammin’ – Text & Chords

The Story Behind The Song

“For life is worth much more than gold” sings Bob Marley just before the chorus of Jamming. These words are eerily similar to those uttered by the singer on his deathbed just three years later. On a flight home to Jamaica in May 1981, Marley became seriously ill; six months previously he had learned that his melanoma had metastasised. On landing, the 36 year old was rushed to a Miami Hospital, where he died not long after telling his son that “Money can’t buy life.”

This uplifting song is about togetherness. In Jamaican patois, jamming is a celebratory get-together, a party. The lyrics are about a respite from troubles, urging people to unite in peace and mutual respect. It also references the slave trade and the contemporary exploitation of workers: “Neither can be bought nor sold We all defend the right Jah Jah children must unite.” Jah being the name of God for Rastafarians.

The line “No bullet can stop us now” is a reference not only to the political troubles of Jamaica in the late 1970s but a shocking personal incident. Marley, his wife and his manager were gunned down at his home in December 1976. The attack was almost certainly politically motivated: Marley had agreed to participate at a peace concert organised by the Prime Minister, but some viewed it as a naked propaganda event. Although Marley was not badly injured, his wife and manager were; fortunately, all survived. Undeterred, Marley played at the concert just two days later, famously saying: “The people who are trying to make this world worse aren’t taking a day off. How can I?”

After the attack, Marley relocated to London, where he recorded Exodus, his most celebrated album which includes the tracks One Love, Waiting In Vain and Jamming. He became immersed in the UK music scene and was drawn to punk and new wave groups, no doubt recognising they were kindred spirits, writing socially and politically-aware songs. This is reflected in the lyrics of the nine minute epic Punky Reggae Party, which explicitly references The Damned, The Jam, The Clash and “Dr Feelgood too”. A shortened version appears on the B-side of Jamming.

Marley returned to his beloved home country 18 months later, when he memorably performed Jamming at the One Love Peace Concert at Kingston on April 22, 1978. In front of 32,000 people, he made political arch rivals shake hands on stage. The event began at 5pm and ended with the intensely symbolic gesture in the early hours of the following morning under a full moon and drifting clouds of marijuana. Jamming now became an anthem for peace, with Marley changing the lyrics: “Could we have here on stage the presence of Mr Michael Manley and Mr Edward Seaga? I just wanna shake hands and show the people that we’re gonna unite.” Manley was the Prime Minister, Seaga the opposition leader and bitter rival.

For a moment, it seemed that reggae music had the power to heal a nation, but it all unravelled. The violence soon returned and the gang leaders that had staged the event to celebrate a ceasefire were killed within two years. For a while, only the music and hope remained; and both were personified by Bob Marley.

In London, two blue plaques commemorate the life of the reggae king. One is in Camden, where he lived in 1972, just as The Wailers began to garner international recognition. The other is in Chelsea, where he sought refuge after the assassination attempt and lived while he recorded Exodus. Yet, the finest memorial to Marley was not a blue plaque but a black disc called Legend. Released in 1984, the greatest hits compilation dominated the album charts that year and became the biggest selling reggae album of all time.

We hereby instate Jamming by Bob Marley on The Wall as No.10 Best Single of 1978

Positive Vibration

Positive Vibration is from Bob Marley’s 1976 album Rastaman Vibration. It was one of Bob Marley’s first succesful album to reach US and European markets.
Rastaman Vibration portays a very strong message throughout the album.

It’s not music right now, we’re dealing with a message. Right now the music not important, we’re dealing with a message. Rastaman Vibration is more like a dub kinda album and it’s come without tampering y’know. Like ‘War’ or ‘Rat Race’, the music don’t take you away, it’s more to listen to.
–Bob Marley, June 1976

“Easy Skanking” er åpningslåta på Bob Marleys tiende studioalbum Kaya, utgitt 23. mars 1978, og ble lansert rett før Hortensfestivalen 1978 og den historiske One Love Peace-konserten.
One Love Peace-konserten markerte Marleys retur til Jamaica etter en lengre eksilperiode i London. Konserten ble avbrutt da Marley klarte å stoppe den sivile uroen ved å få lederne av to rivaliserende politiske partier til å håndhilse og forsones på scenen.

Til tross for denne spesielle bakgrunnen, tar ikke Kaya opp politiske temaer. I stedet er tekstene preget av kjærlighet, rastafari-ideologi og marihuana.
I jamaicansk slang betyr “Kaya” marihuana og ble popularisert av Bob Marley da han ofte brukte “Kaya” som et synonym for cannabis i musikken sin.
Ordet “Kaya” er assosiert med fred, avslapning og en opphøyet mental tilstand, ofte knyttet til Rastafari-ideologien og bruken av marihuana som et middel for spirituell forbindelse og helbredelse.

Tekst og betydning i “Easy Skanking”
I første vers av “Easy Skanking” gjentar Marley tittelen fire ganger, mens backingvokalene svarer med “skanking it easy” og “skanking it slow.” Begrepet “skanking” har minst to betydninger:
Den ene refererer til skank-dansen som oppsto på Jamaica på 1950-tallet under ska-musikkens dominans.
Den andre betydningen knyttes til cannabisvarianter kalt “skunk” eller “skank”, kjent for sin sterke lukt som minner om lukta fra en stinkdyr.
(Buffalo-kommentar: “En høyst merkverdig sammenligning”).

I neste vers beskriver Marley den opphøyde mentale tilstanden han opplever etter å ha røkt en marihuana-joint. Han fokuserer deretter på å spille sangens musikalske riff. Her betyr ordet “spliff” en håndlaget sigarett som inneholder cannabis:

“Excuse me while I light my spliff
Oh God I gotta take a lift
From reality I just can’t drift
That’s why I am staying with this riff”

I de resterende versene varierer Marley kun mellom to fraser: “take it easy” og “we’re taking it slow,” mens backingvokal synger sangtittelen eller andre vokalelementer.

Video med Text

“Could You Be Loved” musikkvideo er inspirert av Cedella Marleys arbeid for kvinnefotball i Karibien + Latin-Amerika gjennom sitt
Football is Freedom-initiativ.
Vær positiv og fortsett 💚
Tro på Deg Selv…..
Cedilla Marley er datter av Rita Marley og Bob Marley.

Wald Wassermann
Meaning – Could You Be Loved

Bob Marley did not say “Could you be loved and be loved” but “Could you be love and be loved?”. There is a big difference.
What it means is that ‘You Are Love and that You are Loved for there is nothing but Love’.

It is this what it means with I and I referring to the oneness of Jah (God) and every Human. The Etymology of the word Human means Godman or Jahman or Hanuman et al. There’s nothing complex about. All is One. One Love!
Tower of Babel my behind. Love is Law.

Nobody understands the above anymore. It’s why this is called the Kali Yuga.

Kali YugaKali Yuga, in Hinduism, is the fourth and worst of the four yugas (world ages) in a Yuga Cycle. It is believed to be the present age, characterized by conflict and sin. Kali Yuga began 5,125 years ago and has 426,875 years left as of 2024 CE, ending in 428,899 CE. This age is marked by moral and spiritual decline, chaos, and suffering123.The four yugas in Hindu cosmology are:

Chordify – Video med Chords

Could You Be Loved – A – Text & Chords

Could You Be Loved – C – Text + KOR

Could You Be Loved – D – Riff

• Satya Yuga (Krita Yuga): The age of truth and righteousness.
• Treta Yuga: Represents a decline in spirituality.
• Dvapara Yuga: Continues the decline in spirituality with virtue and sin in equal measure.
• Kali Yuga: The age of conflict, described as one quarter virtue and three quarters sin4.

At the end of Kali Yuga, Hindus believe that Lord Shiva will come as Lord Kalki to cleanse the world that has devolved beyond enlightenment. This transformation marks the beginning of a new cycle of yugas.In terms of astronomical speculation, Kali Yuga began in 3102 BCE and is part of a cycle that includes other yugas like Tretā, Dvāpara, and Krita. Each yuga has a specific duration with Kali Yuga being the most degenerate.

Den 2. juli 1975 brøt billettsystemet på Hortensfestivalen sammen når det passerte 10.000 solgte billetter til den nette sum av kr. 50,- pr stk. Hvor mange som kom gratis inn vet ingen, men totalt ble det et sted mellom 15-20.000 mennesker.
Det striregna, men det var det visst ingen som la merke til. Sjøl hadde jeg jobb som paraplyvakt for Bob Marley og måtte sørge for at det ikke under noen omstendigheter kom så mye som en dråpe vann i rastaflettene. Det gjorde det heller ikke.
Jeg tok opphold under scenen sammen med noen seriøse rastafari-mennesker. Det var kaldt og vi vandret frem og tilbake i takt med musikken. Stakk hue frem en gang i blant og glisa fornøyd utover et veivende og dansende folkehav.
Siden den gang har reggae sittet i blod, marg og bein.
Bob Marley and the Wailers spilte alle ekstranumrene de haddes satt opp på spillelista og avslutta med Exodus som blei hele 19 minutter laaaaang.

Get Up, Stand Up
“Get Up, Stand Up” er en ikonisk sang skrevet av Bob Marley og Peter Tosh, først utgitt på The Wailers’ album “Burnin’” i 1973. Denne kraftfulle hymnen har blitt en av Bob Marleys mest kjente og innflytelsesrike verk, anerkjent for sin oppfordring til handling og budskap om menneskerettigheter.

Opprinnelse og inspirasjon
Sangen ble inspirert av Marleys erfaringer mens han turnerte på Haiti, hvor han ble dypt beveget av fattigdommen og levekårene til det haitiske folket. Melodien i refrenget antas å være påvirket av
Wars “Slippin’ into Darkness,” utgitt året før.

Innvirkning og anerkjennelse
“Get Up, Stand Up” har oppnådd betydelig anerkjennelse:
• Rangert som nummer 1 på Rolling Stones liste over de 50 største Bob Marley-sangene i 2020
• Rangert som nummer 2 på The Guardians liste over Marleys 30 største sanger
• Innlemmet i Grammy Hall of Fame i 1999

Fremføringshistorie
Sangen ble en fast del av Marleys livekonserter, ofte som avslutningsnummer. Bemerkelsesverdig nok var det den siste sangen Bob Marley noensinne fremførte på scenen, under sin siste konsert 23. september 1980 på Stanley Theater (nå Benedum Center) i Pittsburgh, Pennsylvania.

Arv
“Get Up, Stand Up” har bestått som en internasjonal menneskerettighetshymne, som overskrider sin opprinnelige kontekst og har blitt et universelt rop om rettferdighet og likhet. Budskapet fortsetter å resonere med publikum over hele verden og inspirerer folk til å stå opp for sine rettigheter og kjempe mot undertrykkelse.
Sangen har blitt covret av mange artister og forblir en essensiell del av The Wailers’ arv, samt et definerende stykke reggaemusikkens historie.

Alf Henriksen’s introduksjon til
The Wailers på Roserock 2004

Utgitt på albumet “Høg Standard” i 1975.
Spåret “Styr den opp” är en svensk översättning av Bob Marleys “Stir It Up“. Och låten Snackelåt är en svensk tolkning av Bob Marley & The Wailers låt Talkin’ Blues.

Albumet är en av titlarna i boken Tusen svenska klassiker (2009).^[4] Skivan rankades av Sonic Magazine i juni 2013 som det 14:e bästa svenska albumet någonsin.^[5]

Og her er originalen med Bob Maler and The Wailers.

STYR DEN OPP – PEPS TEKST etc.

Har lagt med en versjon av HYRESKASERN med Simone Moreno som har et annet tempo, rytme og arrangement. Kanskje en kan plukke litt herfra.

Äktskånsk blues- och reggaepionjär

Peps Persson har alltid hävdat att reggae är den enda verkligt revolutionära musiken, eftersom den vänder upp och ner även på rytmen. Lutad mot trummisen Bosse Skoglunds baktakt har Peps hittat de blåaste tonerna i skånskans diftonger och bildat skola för generationer av svenska reggae-, blues- och hiphopartister.

1975 kom Sveriges första reggaealbum Hög standard. Omslagsfotot var en proggig tolkning av Abbas senaste skiva, men medan abborna sippade champagne i en lyxbil delade Peps Blodsband på termoskaffe i baksätet på ett betydligt billigare turnéfordon. I Bob Marleys Catch a fire hade Peps hört spår av schottis och sedan bakat samman allt till purfärsk skånsk rotmusik.

Per-Åke Persson hade en bakgrund som dansbandstrummis och Åke Gerhard på skivbolaget Olga hade en gång försökt lansera honom som välkammad popidol. Men hans verkliga kall antyddes av artistnamnet: Linkin’ Louisiana Peps. ”Linkin’”var mycket dålig engelska för att Peps vid namngivningstillfället haltade efter att ha gjort illa foten.

Radioserien I blueskvarter hade öppnat hans öron för den svarta musiken och i Röinge utanför Hässleholm inrättade Peps sitt eget kvarter i form av det legendariska spelstället Ladan redan i mitten av 1960-talet. Det krävdes ett besök i Chicago för att inse att han borde gräva djupare efter rötterna – sina egna. Peps Bluesband blev Peps Blodsband och skånska blev äntligen det bluesspråk världen hela tiden väntat på.

Från den dagen har Peps Persson bara gjort egna låtar, även om flera är skrivna av andra. Bob Marleys ”Stir it up” och Jacob Millers ”Tenement yard” blev till Peps-klassikerna ”Styr den opp” och ”Hyreskasern”. Ur Muddy Waters hit ”I got my mojo working” kom ”Min trollmoj funkar” och någonstans på vägen gjorde Peps även blues och reggae av Edvard Persson.

Peps Blodsband spite på Hortensfestivalen 1976

HYRESKASERN TEKST

I’m Gonna Put it On – 1973

---

Reggae legend Peter Tosh‘s daughter, Niambe McIntosh, and his former manager, Copeland Forbes, have expressed their delight that Johnny B. Goode — the song Tosh was initially reluctant to record — has hit 100 million streams on Spotify, marking a first for the Jamaican icon.

The song surpassed the 100 million milestone last Thursday.

According to Niambe, the milestone is divinely timed as it aligns with Tosh’s 80th birthday on October 19, which will be celebrated at his final resting place in the picturesque seaside village of Belmont in Westmoreland. “I wasn’t keeping count, so I’m definitely pleasantly surprised to find out it’s reached over a hundred million, particularly around this time. There’s just a beautiful energy around the 80th Earth Strong Celebration coming up in October,” Niambe told DancehallMag.

Mama Africa was inspired by Tosh’s first visit to Africa, where he witnessed firsthand the hardships faced by Africans. Forbes, who wrote extensively about the making of the album in his book ‘Reggae My Life Is,’ said that ‘divine intervention’ made Johnny B Goode the success it became, despite the song facing opposition from Peter’s bandmate, Bunny Wailer, who had urged Tosh not to record it.

“It is spiritual guidance that I feel, you know, at work where there’s so much excitement, so much participation, so much enthusiasm from all different fronts and all different types of people that know his music and know him personally. So yeah, it’s the right time,” she added. Continued Niambe: “I feel like he (Peter) is just letting me know, you know, that it’s the time, that now is his time and the world is eager to celebrate him”.

Johnny B. Goode, a cover of Chuck Berry’s 1958 rock and roll classic of the same name, was the fifth track on Peter Tosh’s nine-track Mama Africa album, released in 1983. The cover peaked at No. 84 on the Billboard Hot 100 and No. 48 on the UK Singles Chart.

Mama Africa was inspired by Tosh’s first visit to Africa, where he witnessed firsthand the hardships faced by Africans. Forbes, who wrote extensively about the making of the album in his book ‘Reggae My Life Is,’ said that ‘divine intervention’ made Johnny B Goode the success it became, despite the song facing opposition from Peter’s bandmate, Bunny Wailer, who had urged Tosh not to record it.

‘All the fight’
Forbes, who described the production for Johnny B. Goode as a rollercoaster filled with dramatic twists and turns, said if he hadn’t kept his cool and sought to coax Peter into recording the song, the iconic cover would have never made it to the album.

He explained that Peter had initially refused to record it, throwing a tantrum over the American references in the lyrics. He also had to rush the recording before Bunny Wailer, who was against Peter recording the song, discovered that Peter was working on it.

“Boy, I tell you, one of the most dramatic parts of it is that when I went up to the studio that day, we laid the rhythm… we know the key of him singing and so on, and we laid the rhythm because the song was brought to us by Chris Kinsey, who was the producer, and Donald Kinsey, the lead guitarist,” Forbes explained.

He added that Kinsey suggested they cover the song, and after listening, they agreed. However, on the day of recording, Forbes arrived at Dynamics Studio to find the production team outside. He was then told that Bunny Wailer didn’t want Peter to record the song, claiming the singer wouldn’t receive royalties since it was a Chuck Berry original.

Forbes said he thought that since Peter had already recorded (You Gotta Walk) Don’t Look Back with Mick Jagger, a Temptations cover, there shouldn’t be any issue with covering Johnny B. Goode. He said when he approached Peter, who was sitting in his car rolling a spliff, Bunny was with him and made it clear that the song was a ‘no go’: “Yow, Peter naw do dah chune deh yuh nuh. No, mi nuh inna it. Not doing it.”

“Three Little Birds” er en sang av Bob Marley and the Wailers. Den er det fjerde sporet på side to av deres album Exodus fra 1977 og ble utgitt som singel i 1980. Sangen nådde topp 20 i Storbritannia, med en toppnotering som nummer 17. Den er en av Marleys mest populære sanger og har blitt covret av mange andre artister. Sangen blir ofte feilaktig kalt “Don’t Worry About a Thing” eller “Every Little Thing is Gonna Be Alright” på grunn av de fremtredende og gjentatte frasene i refrenget.

“Three Little Birds” har oppnådd trippel platina-status i Storbritannia, med over 1,8 millioner solgte enheter. Inspirert av fugler ved vinduet hans, formidler sangen et oppmuntrende budskap og har en global appell. Marleys datter, Cedella Marley, har uttalt seg om sangens varige innflytelse og dens bruk i ulike filmer, noe som har sementert dens plass i musikkhistorien.

Inspirasjon
Kilden til Marleys inspirasjon for teksten til “Three Little Birds” er omdiskutert. Noen mener at fuglene er en metafor for hvordan jamaicanere dyrket cannabis. Andre tror teksten delvis er inspirert av fugler som Marley var glad i og som pleide å sitte ved vinduskarmen hans hjemme. Tony Gilbert, en venn av Marley, fortalte at han husket de tre små fuglene – pene kanarifugler som kom til vinduet på Hope Road. På den andre siden hevder de tre kvinnelige sangerne fra reggaebandet I Threes at sangen refererer til dem. Marcia Griffiths fra I Threes sa: “Etter at sangen ble skrevet, refererte Bob alltid til oss som
“The Three Little Birds”.

Sangen er skrevet i tonearten A-dur.
Buffalo Soldatene spiller den i G-dur

“Hög standard” er et ikonisk album av Peps Blodsband, utgitt i 1975 på Sonet Records. Dette albumet markerte Peps Perssons overgang til reggae og introduserte sjangeren for mange svensker for første gang.

Albumomslag og ABBA-referanse
Albumomslaget til “Hög standard” er en kjent pastisj på ABBAs selvtitulerte album fra samme år:
• ABBA-omslaget viser bandet sittende i en luksuslimousin, drikkende champagne
• Peps Blodsband-omslaget viser bandet trengt sammen i baksetet av en veteranbil, drikkende kaffe fra en termos
Denne parodien på ABBAs glamorøse image understreker Peps Perssons fokus på hverdagslige temaer og kritikk av materialisme.

Musikalsk innhold og betydning
Albumet inneholder reggae med svenske tekster, hovedsakelig skrevet av Peps Persson selv. Noen nøkkelpunkter:
• Tittelsporet “Hög standard” ble en av de mest kjente låtene og er kritisk til materialisme og forbrukersamfunnet
• Albumet inkluderer svenske versjoner av Bob Marley-låter som “Stir It Up” (oversatt til “Styr den opp”)
• Det regnes som et av de viktigste albumene i svensk musikkhistorie, rangert som det 14. beste svenske albumet noensinne av Sonic Magazine i 2013
“Hög standard” representerte en betydelig utvikling i Peps Perssons karriere og i svensk musikk generelt, og kombinerte reggaerytmer med skarpe samfunnskritiske tekster på svensk.

Peps Blodsband spite på Hortensfestivalen 1976

Spill av låta med Play-knappen nederst

The song was first released in 1973 on The Wailers‘ album Burnin’. Marley explained his intention as follows: “I want to say ‘I shot the police’ but the government would have made a fuss so I said ‘I shot the sheriff’ instead… but it’s the same idea: justice.”

In 1992, with the controversy surrounding the Ice-T song “Cop Killer“, Marley’s song was often cited by Ice-T’s supporters as evidence of his detractors’ hypocrisy, considering that the older song was never similarly criticised despite having much the same theme.

In 2012, Marley’s former girlfriend Esther Anderson claimed that the lyrics, “Sheriff John Brown always hated me / For what, I don’t know / Every time I plant a seed / He said, ‘Kill it before it grow” are actually about Marley being very opposed to her use of birth control pills; Marley supposedly replaced the word “doctor” with sheriff.

The Wailers – I Shot the Sheriff – Roserock Festival, Horten Norway 2004

Eric Clapton perform “I Shot The Sheriff” live from Chicago at Crossroads 2010.

Buffalo Soldiers – History

Buffalo Soldiers of the 9th Cavalry go through final inspections at the Presidio in San Francisco prior to departing for China.  c.1900 U.S. Library of Congress