
Get Up, Stand Up
“Get Up, Stand Up” er en ikonisk sang skrevet av Bob Marley og Peter Tosh, først utgitt på The Wailers’ album “Burnin’” i 1973. Denne kraftfulle hymnen har blitt en av Bob Marleys mest kjente og innflytelsesrike verk, anerkjent for sin oppfordring til handling og budskap om menneskerettigheter.
Opprinnelse og inspirasjon
Sangen ble inspirert av Marleys erfaringer mens han turnerte på Haiti, hvor han ble dypt beveget av fattigdommen og levekårene til det haitiske folket. Melodien i refrenget antas å være påvirket av
Wars “Slippin’ into Darkness,” utgitt året før.
Innvirkning og anerkjennelse
“Get Up, Stand Up” har oppnådd betydelig anerkjennelse:
• Rangert som nummer 1 på Rolling Stones liste over de 50 største Bob Marley-sangene i 2020
• Rangert som nummer 2 på The Guardians liste over Marleys 30 største sanger
• Innlemmet i Grammy Hall of Fame i 1999
Fremføringshistorie
Sangen ble en fast del av Marleys livekonserter, ofte som avslutningsnummer. Bemerkelsesverdig nok var det den siste sangen Bob Marley noensinne fremførte på scenen, under sin siste konsert 23. september 1980 på Stanley Theater (nå Benedum Center) i Pittsburgh, Pennsylvania.
Arv
“Get Up, Stand Up” har bestått som en internasjonal menneskerettighetshymne, som overskrider sin opprinnelige kontekst og har blitt et universelt rop om rettferdighet og likhet. Budskapet fortsetter å resonere med publikum over hele verden og inspirerer folk til å stå opp for sine rettigheter og kjempe mot undertrykkelse.
Sangen har blitt covret av mange artister og forblir en essensiell del av The Wailers’ arv, samt et definerende stykke reggaemusikkens historie.
Alf Henriksen’s introduksjon til
The Wailers på Roserock 2004

BOB MARLEY AND THE WAILERS.
2. juli 1978.
En dag ikke helt som alle andre.
Bob Marley er i Horten.
Bob Marley and the Wailers!
Den store rastafarihelten og det etiopiske overhode Haile Selassie var i Horten i femtiåra. Den kongelige norske marine skulle hjelpe Etiopia med å bygge ut sitt sjøforsvar – Horten var marinebyen og Haile Salassi kjørte gjennom Hortens gater i åpen bil og ble servert stor kongelig middag på Det Sjømilitære Samfund.
Fattern hadde vinni krigen mot Tyskland og var fortsatt i marinen. En dag kom fattern hjem og sa at vi kanskje skulle fløtte te Addis Abeba. Det blei ikke noe Etiopia på oss, men Haile Selassie og Bob Marley and the Wailers kom te Horten – og det var kanskje like greit.
2. juli 1978.
En dag ikke helt som alle andre.
Bob Marley er i Horten.
Bob Marley and the Wailers!
Tidlig 2. juli etter ei natt med litt for mye reggea-music kommer jeg hjem til stengt dør. Må finne fram stegan og klatre inn takluka og ned på dasslokket på den lille trange dassen i 2. etasje. Kjerringa har låst alle dører og stengt seg sjøl inne på sove-rommet. Nede i gangen ligger alle Bob Marley-skivene mine. Alle er tatt ut av coveret og alle er knust. Kjerringa er dødssur og alle Bob Marley-skivene mine ser ut som de er slått i støkker med slegge. Jævla drittkjerring. Jævla megge.
2. juli 1978.
En dag ikke helt som alle andre.
Bob Marley er i Horten.
Bob Marley and the Wailers!
I dag er det nedslitte fotballanlegget i Lystlunden universets sentrum. Gamle hippier og reggea-freaks har overtatt vår lille, søvnige by. Det er hår, skjegg, dreadlocks og unge, barbeinte jenter på alle gatehjørner. Ved Dypvannskaia ligger det to losseklare stålbåter fra Kingston, Jamaica. To flagg i gult, grønt og rødt vaier stolt i vinden og Dypvannskaia okkuperes av to meter høye Jamaica-negre på jakt etter reggea-music. I byens frodige park, Lystlunden – er det gitarer, trommer, vakker ungdom og hjemmerullede cigaretter så langt øyet rekker.
Bob Marley er i Horten for å forhekse oss med sine magiske rytmer.
2. juli 1978.
En dag ikke helt som alle andre.
Bob Marley er i Horten.
Bob Marley and the Wailers!
Som gammel hippie, reggea-freak og nyfrelst kommunist er jeg tidlig inne på det nedslitte fotballanlegget med mitt lange, røde skjegg og mine ville krøller. Setter opp digert telt og rigger opp salgsbod. Den lokale Oktober-butikken er åpen og fallbyr Kapitalen av Marx og Imperialismen av Lenin, den revolusjonære dagsavisa Klassekampen og antikapitalistiske Lp-plater med Hoola Bandoola Band, Blå toget, Røde Mor, Vømmøl Spele-mannslag og ”Kråker i lufta” med Frosk fra Horten. Verdensrevolusjonen er godt i gang og Robert Nesta Marley fra bakgatene i Kingston, Jamaica har definitivt valgt side til fordel for jordas undertrykte; ”Get up! Stand up! Stand up for your rights!”
2. juli 1978.
En dag ikke helt som alle andre;
Bob Marley er i Horten.
Bob Marley and the Wailers!
Det gamle nedslitte fotballanlegget er tettpakka av Bob Marley lookalikes og langbeinte jenter i luftige gevanter.
Her hvor jeg så den første norske italienske fotballproffen Per Bredesen slå sine presise krosspasninger og her hvor jeg så Bjørn Oddmar Andersen rase hjulbeint opp langs høyresida og slå sine innoverskrudde pasninger rett på godfoten til den alltid like treffsikre scoringsmaskinen Tippen Dørum – her vil den fotball-gale Bob Marley, som elsker å spelle barbeint-fotball med sine små sønner – helt sikkert spelle som i sin egen bakgård.
Inne i hue sender jeg ham en lur gjennombruddspasning og reggea-kongen imponerer med et praktfullt mottak og scorer den avgjørende goalen i VM-finalen mellom Jamaica og Argentina og bæres på gullstol av The Wailers – og inne i hue drekker jeg champagne av VM-pokalen og speller barbeintfotball med Bob Marleys sønner.
2. juli 1978.
En dag ikke helt som alle andre;
Bob Marley er i Horten.
Bob Marley and the Wailers!
Horten kan ikke by på Jamaica-sol og steikende varme. Det regner i Lystlunden, men ikke i våre hjerter.
Ingen står i kø for å kjøpe Kapitalen av Marx eller Kråker i lufta med Frosk og den mobile Oktober-butikken setter ingen salgs-rekord, men det gamle hippiskjegget mitt blafrer i vinden og alle smiler til alle og alle røyker hjemmerullede cigaretter.
Vi er ikke lenger i lille Horten, vi er i midt inne i hjertet av Jamaica. Vi er alle to meter høye Jamaica-negre med rasta-fletter ned over ryggen og alle jentene er sjokoladebrune og nesten nakne. Alle danser med alle og i himmelen sitter Haile Selassi i sin fineste marineuniform og røyker diger cigar. Det lukter søtt av den fineste Jamaica-tobakk og oppe på scenen kommer endelig Bob Marley and the Wailers til syne midt inne i en skog av trommer og nystemte gitarer
… og alle slutter å danse
… og det blir helt dønn stille
… og det eneste vi hører er det lette sommerregnet og Bob Marleys hjerte som slår sine rytmiske slag dypt inne i suset fra de enorme høyttalerkassene
… og vi ser Bob Marley kaste hue og rastafariflettene bakover
… og vi ser Bob Marley slå den første akkorden
… og vi kjenner at gressteppet begynner å bevege seg og de gode vibrasjonene brer seg til hele kroppen og gressteppet med den digre scenen og den ekstatisk lykkelige festivalungdommen river seg sakte løs fra bakken og tar oss med gjennom de digre trekronene i Lystlunden og ut over Oslofjorden. Langt under oss forsvinner Lystlunden og Horten og det sørlige Norge.
… Endelig flyr vi av gårde på Bob Marleys magiske teppe;
… ”Get Up! Stand Up! Stand Up For Your Rights!”
Alf Henriksen