“I Shot the Sheriff” er en reggae-klassiker skrevet av Bob Marley og utgitt i 1973 på albumet Burnin’ av Bob Marley and the Wailers. Sangen er en protesthymne med temaer om rettferdighet og selvforsvar. Marley forklarte at han opprinnelig ønsket å si “Jeg skjøt politiet,” men endret det til “sheriff” for å unngå politisk motreaksjon, samtidig som han beholdt kjerneideen om å søke rettferdighet.

Tekst og betydning

Sangen forteller historien om en mann anklaget for å ha skutt en sheriff i selvforsvar, mens han nekter ansvar for å ha drept en visesheriff. Teksten gjenspeiler også Marleys bredere kritikk av autoritetsfigurer og samfunnsmessig undertrykkelse. Bemerkelsesverdig nok hevdet Marleys tidligere kjæreste, Esther Anderson, at noen av tekstlinjene metaforisk refererte til Marleys motstand mot hennes bruk av prevensjon.

Kulturell påvirkning

“I Shot the Sheriff” har blitt bredt anerkjent som en av Marleys mest innflytelsesrike sanger. Den fikk ytterligere popularitet da Eric Clapton covret den i 1974, og Claptons versjon nådde førsteplass på U.S. Billboard-listene – en milepæl som bidro til å introdusere reggae for et globalt publikum. Sangen har også blitt referert til i debatter om kunstnerisk frihet og politisk ytring, som under kontroverser rundt sanger som Ice-T’s “Cop Killer”.

Arv

Sporet forblir en betydningsfull del av Bob Marleys arv, hyllet for sin blanding av reggae-rytmer med kraftfull samfunnskritikk. Dens vedvarende relevans understreker Marleys rolle både som musikalsk innovatør og som en stemme for rettferdighet.

Begrepet “Buffalo Soldiers” refererer til de afroamerikanske soldatene som tjenestegjorde i den amerikanske hæren etter borgerkrigen. Kallenavnet ble gitt til dem av amerikanske prærieindianere som kjempet mot det 10. kavaleriregimentet, en del av Buffalo Soldiers. Indianerne kalte de svarte kavalerisoldatene “krøllete hår,” (Curly Hair) fordi håret deres lignet på pelsen til en bøffel, og på grunn av deres intense kampånd. Kallenavnet ble raskt synonymt med alle afroamerikanske regimenter som ble opprettet i 1866.

Buffalo Soldiers deltok i USAs kriger fra 1866 til Koreakrigen og var involvert i de fleste militære kampanjer under de langvarige indianerkrigene. De tjenestegjorde ved ulike poster i sørvest og på de store slettene, hvor de beskyttet og støttet nasjonens ekspansjon vestover ved å bygge veier og annen infrastruktur, vokte postforsendelser og kjempe mot urfolkstammer. Til tross for ekstrem rasediskriminering fra hærens ledelse, fortsatte Buffalo Soldiers å utmerke seg og bli et symbol på stolthet for sitt folk og nasjonen.

I tillegg til deres militære oppgaver, var Buffalo Soldiers også blant de første som tok vare på nasjonalparker i USA. Mellom 1891 og 1913 tjenestegjorde de i nasjonalparker som Yosemite og Sequoia, hvor de bekjempet skogbranner, stoppet ulovlig jakt og bygde veier